en snodig verden, et snodig liv

Livet er rart-hvorfor er vi egentlig her? her i denne verdenen. Så fort alt skjer, og så fort en ting kan gå fra å være den beste i verden- til å bli total katastrofe. En helt vanlig dag? Man vet aldri hva som møter en rundt hjørnet, eller bak neste sving. Man tror man har full kontroll på seg selv, og livet- for den saks skyld, men vi er så utroli små. Det er rart å tenke på at alle mennesker har et eget liv, eller en "sjebne". Hva er meningen*? meningen med livet. Det skjer så mange tragiske og forferdelige ting. Ting som er meningsløse. Man kan spørre hvorfor, men man vil aldri få noe svar. Jeg har aldri mistet noen av mine nærmeste, og jeg gruer meg til den dagen det skjer. Hva ville livet vært uten sorg og sinne? Da hadde vi heller ikke hatt glede, hadde vi vel? på en dag som denne sitter jeg med mange spørsmål jeg aldri vil få svar på. Jeg vet bare at livet er skjørt og ikke mye skal til før alt man noen gang har elsket blir borte. Livet er en gave, fra hvem vet jeg ikke, men det skal leves, og man må ikke være redd for å leve, men man skal ha stor respekt for det.

"Når jeg dør, ryker en sølvstreng med glatte perler som triller gjennom landet og renner hjem til muslingmødrenepå havets bunn. Hvem vil dukke etter mine perler når jeg er borte? Hvem vil vite at de var mine? hvem kan gjette at hele verden en gang hang rundt min hals?"


DIKT TIL DE LEVENDE
når jeg er borte, gråt litt over meg
tenk på meg av og til,-men ikke for ofte
det er ikke godt for deg og dine nærmeste
å la tankene dvele for lenge ved døden

tenk på meg slik jeg var i noen lykkelige stunder i livet
fremkall minnene, men ikke for lenge

la meg være i fred
slik jeg skal la deg være i fred
når du lever skal dine tanker være i livet